Varann betyr «hverandre» og er en muntlig, poetisk kortform av varandra. I sangen brukes ordet i «vi älskade varann» for å beskrive det nære og kjærlige båndet mellom barnet og teddybjørnen.
Lars Berghagens svenske sang handler om en gutt som får en teddybjørn av faren sin da han fyller fire år. Bjørnen heter Fredriksson, har en snute av garn og blir barnets beste venn. «En gång var han bara min» [En gang var han bare min] sier mye med en enkel setning: For barnet er bamsen en helt egen liten person. Hver kveld varmer Fredriksson sengen, og da barnet blir sykt, får han sove på bamsens arm. Det er både søtt og litt morsomt hvor alvorlig en teddybjørn kan bli når man er liten.
Så går årene. Fortelleren glemmer Fredriksson, gifter seg og får et barn. Når datteren fyller fire år, får hun en teddybjørn av faren sin. Da kjenner han igjen historien, og navnet Fredriksson kommer tilbake. Den samme bamsen som en gang var barnets beste venn, får dermed en ny plass i familien. Sangen følger en enkel sirkel fra far til barn, med en varm påminnelse om hvordan en liten gave kan bli et stort barndomsminne.