Vorbeirennt betyr "renner forbi". Det er et sammensatt verb som maler et levende bilde av tid som flyr av sted, nesten som om den løper fra deg.
I sangen synger Namika: "Und immer wenn der Tag an mir vorbeirennt, merk' ich, wie sehr du mir fehlst." Her brukes det for å uttrykke hvordan dagene suser forbi, og i det øyeblikket hun innser det, savner hun noen dypt. Det er en poetisk måte å beskrive tidens forgjengelighet på.
Har du noen gang følt at hverdagen bare handler om kjedelig statistikk? I denne hiphop-låten fra tyske Namika gjør hun narr av alt samfunnet måler oss etter. Hun ramser opp tallene som liksom skal definere et vanlig liv: «Man gibt mir 81 Jahre hier / Fünfzig-Stunden-Wochen, Arbeitstier» (De gir meg 81 år her / 50-timersuker, arbeidshest) og et gjennomsnitt på «1, 5 Kinder im Schnitt» (1,5 barn i snitt). Til og med pulsklokka maser: «Die Armbanduhr hat jeden Schritt gezählt / Sagt, ich soll schneller gehen» (Armbåndsuret har telt hvert skritt / Sier jeg må gå fortere). Det er et herlig ordspill her: Tittelen Alles Was Zählt betyr «alt som teller», men på tysk betyr verbet zählen både «å telle» og «å ha betydning». Namika konkluderer tørt med: «Mit Zahlen konnt' ich noch nie» (Tall har aldri vært min greie).
Bak den lekne kritikken av algoritmer, skrittellere og Amazon-anbefalinger ligger et mye enklere savn. Uansett hvor mange celler eller knokler vitenskapen deler kroppen opp i, er det bare én person hun tenker på når timene flyr: «Und immer wenn der Tag an mir vorbeirennt / Merk' ich, wie sehr du mir fehlst» (Og hver gang dagen raser forbi meg / Merker jeg hvor mye jeg savner deg). Svaret hennes er befriende: «Ich glaub', alles, was zählt / Das kann man nicht zählen» (Jeg tror det som teller / Det kan man ikke telle). Det viktigste i livet kan ikke settes i et regneark.