Atlantide betyr 'Atlantis', den legendariske tapte byen under havet. Det er et ord som vekker mystikk og undring, og det er ikke et vanlig ord du finner i alle sanger.
I sangen bruker Sarah Toscano 'Atlantide' for å beskrive en følelse av å være tapt og søkende, som om hun leter etter noe like unnvikende og mytisk som Atlantis selv. Det gir en dypere, mer poetisk dimensjon til tekstene.
Sarah Toscano serverer en skikkelig fengende poplåt som tar deg rett inn i hodet på noen som prøver å bryte ut av en tung sirkel. Hun synger om å gå ut av huset med knuste bein («Uscivo fuori casa con le ossa distrutte» / jeg gikk ut av huset med knuste bein) og hodet forelsket i abstrakte ting. Det er en fin og ærlig beskrivelse av å føle seg helt tom og overveldet, fanget som i en virvelvind eller i kanten av noe («Ero persa in un vortice / Come chiusa in un margine» / jeg var fortapt i en virvelvind, som stengt inne i en marg).
Metaforen med det sunkne riket Atlantide (Atlantis) dukker opp når hun ber om eventyr som havet i Atlantis («Ti chiedevo le favole / Come il mare di Atlantide» / jeg ba deg om eventyr, som havet i Atlantis) – en fantasi som kanskje har sunket litt for dypt. Likevel bestemmer hun seg for å gå videre. Selv om hun fortsatt har nøklene til den andre liggende i veska («E le tue chiavi sempre in borsa» / og nøklene dine alltid i veska), synger hun bestemt: «Adesso cambio direzione / Ma non cambio l'intenzione» (Nå endrer jeg retning, men jeg endrer ikke hensikten). Hun vet det gjør vondt å dra, men nå vet hun i det minste hvor hun skal.