Hjärtansfröjd er et vakkert og litt gammeldags ord som betyr 'hjertensfryd' eller 'stor glede'. Det er et uttrykk for dyp lykke og kjærlighet.
I sangen brukes det som et kjælenavn eller en tiltaleform, nesten som 'min kjære' eller 'min glede', og det gjentas flere ganger for å understreke den varme og kjærlige tonen i visen. Det er et ord som vekker nysgjerrighet og gir sangen en spesiell sjarm.
Dette er en liten kjærlighetssang med en hage som møteplass. «Uti vår hage där växa blå bär» [I hagen vår vokser blå bær] åpner døren til et frodig sted, og «Vill du mig något, så träffas vi där» [Hvis du vil meg noe, så møtes vi der] er en enkel invitasjon. Blomstene kommer nesten som et muntlig refreng: liljer, akvileier, roser, salvie og krusmynte. «Kom hjärtansfröjd» [Kom, hjertets fryd] er en kjærlig tiltale, ikke navnet på en person.
I hagen finnes også «Fagra små blommor där bjuda till dans» [Vakre små blomster inviterer til dans], og sangeren tilbyr å binde en blomsterkrans: «Vill du, så binder jag åt dig en krans» [Hvis du vil, binder jeg en krans til deg]. Det er søtt og litt høytidelig, men siste vers gjør følelsen helt klar: «Men utav alla du kärast mig är» [Men av alle er du den kjæreste for meg]. Blå bær og mange blomster fyller hagen, men personen sangeren elsker, er den viktigste av dem alle.