Fiori betyr 'rysninger' eller 'skjelvinger'. Det er et ord som vekker sterke følelser og er mindre vanlig enn mer generelle ord for følelser.
I sangen synger Dan Balan om hvordan minner og melodier fra fortiden vekker dype fiori – dype, emosjonelle rysninger. Det understreker intensiteten i følelsene som vekkes til live, og gir lytteren en følelse av nostalgi og lengsel.
Bli med den moldovske artisten Dan Balan inn i et intenst, nostalgisk tilbakeblikk på en tapt sommerforelskelse. I denne alternative poplåta ser han tilbake på en tid da kjærligheten føltes uovervinnelig og totalt altoppslukende. Han synger om å elske «printre culori... în noapte» (blant farger... i natten) og lengter etter å føle det samme igjen: «Să pot iubi ca atunci / Când eram vii / Doar doi copii» (Å kunne elske som den gangen / Da vi var levende / Bare to barn). Teksten er stappfull av sanselige sommerminner, som «miros de tei» (duften av lindeblomster) og regnværsdager under valnøtt-trær («sub frunze de nuci»).
Det er noe herlig dramatisk og ufiltrert over bildene han bruker. Årene har gått, men minnene fungerer fortsatt som et personlig kompass: «Iar tot ce-a fost [...] trăieşte ca punct de reper» (Og alt som var [...] lever som et holdepunkt/referansepunkt). Gamle, glemte melodier vekker frysninger til live igjen («trezesc fiori»), og plutselig svever han tilbake til følelsen av at de to spilte i sin helt egne film («eram în film» – vi var i filmen / det føltes som på film) og elsket oppe blant skyene.