Gabbiano betyr 'måke'. Det er et vakkert og litt uvanlig ord å finne i en sangtekst, og det gir sangen en poetisk og visuell dimensjon.
I sangen blir måken et symbol på frihet og en budbringer. Den bringer hovedpersonen, som er født av solen, ned til jorden og plasserer henne forsiktig på en klippe. Dette skaper et drømmende og idyllisk bilde, og ordet 'gabbiano' er sentralt for å formidle denne magiske fortellingen.
Se for deg en varm maidag ved kysten, der en fersk forelder prøver å forklare et barns fødsel som et rent eventyr. I Fiore Di Maggio synger Fabio Concato om en baby som er født et sted der solen alltid skinner: «Tu che sei nata dove c'è sempre il sole» (Du som ble født der det alltid er sol). Han kaller barnet en blomst som sprang ut på et skjær i mai: «Su quello scoglio in maggio è nato un fiore» (På det skjæret i mai ble det født en blomst). Minnet om selve dagen er litt tåkete, enten var det på stranden eller hjemme hos broren hans («a casa di mio fratello non ricordo più»), men stemningen var full av fest og fulle, glade folk.
Det fineste i teksten er den lekne fantasien om hvordan barnet kom til verden. Hun så foreldrene sine ovenfra himmelen, tok sjansen og fikk sitte på med en måke ned til jorden: «Un passaggio da un gabbiano / Ti ha posata su uno scoglio ed eri tu» (Skyss med en måke / Satte deg ned på et skjær, og der var du). Å bruke «un passaggio» (haik eller skyss) om en måketur er både morsomt og lunt. Det hele rammes inn av to voksne som sitter og holder hender på en tom strand mens de venter i mai-varmen.