Fanaberie oversettes til 'innfall' eller 'luner'. Det er et interessant ord som beskriver eksentriske eller ufornuftige ideer og handlinger, ofte med en undertone av overdrivelse eller nykker.
I sangen synger Karolina Stanisławczyk om å gjenta de samme "fanaberie" til tross for smerten. Dette antyder en syklus av irrasjonell oppførsel eller innfall som paret fortsetter med, selv om det er skadelig for dem. Det er et ord som gir dybde til dynamikken i forholdet som beskrives i sangen.
I «Cliché» av den polske artisten Karolina Stanisławczyk møter vi et forhold som har gått tomt, men som likevel fortsetter å trekke begge ned. Fortelleren føler at partneren «zabierasz ze mnie siłę» [du tar kreftene mine], og spør hvorfor hun stadig gir ham «kolejny kredyt szans» [enda en sjanse på kreditt]. Det er et fint bilde på å låne forholdet litt mer tid, selv om hun allerede tviler på om det kan betale tilbake. Han tar av seg frakken, men er fortsatt «ubrany ... w ciszę» [kledd i stillhet]. Hun ber ham si noe, mens han svarer med «banał, frazes, cliché» [en banalitet, en frase, en klisjé]. Det høres både frustrert og litt spisst ut: ordene hans er så tomme at selve ordet «cliché» blir svaret.
Bildene blir stadig mer ustabile: et «szklany dom» [glasshus] med fundament av tomme tanker, gamle bilder som falmer, og en stille strøm som hele tiden fører dem nedover. Når de «ból upijamy» [drikker bort smerten], prøver de å drukne problemet i alkohol eller bedøvelse, men ender bare i de samme «fanaberie» [innfallene og urimelige oppførselen] igjen. Refrenget gjentar «my tacy sami» [vi er de samme], som om de sitter fast i et mønster de begge kjenner, men ingen bryter. Til slutt har den siste takten sluttet å spille for dem, og spørsmålet «po co to?» [hvorfor dette? eller hva er vitsen?] blir mer ærlig enn alle de tomme forklaringene.