Imbroglio betyr en komplisert forvikling, et virvar eller en følelsesmessig floke. I sangen beskriver Loretta Goggi kjærligheten som en forvirrende situasjon: «Che imbroglio era» kan forstås som «for en forvikling det var».
Dette er en sang om en kort forelskelse som fortsatt sitter fast i kroppen og tankene. Fortelleren husker nærhet, hvitvin, blomster og gamle sanger: «Voglia di stringersi e poi» [lyst til å holde rundt hverandre, og så]. Men minnene blir også litt bitre. Hun spør: «Che imbroglio era / Maledetta primavera?» [For en forvikling det var, forbannede vår]. Våren blir nesten anklaget for å ha satt i gang kjærligheten for fort. «Per innamorarmi basta un'ora?» [Er én time nok til å bli forelsket?] Det er et både morsomt og fortvilet spørsmål, fordi svaret ser ut til å være ja.
Etterpå er det vanskelig å late som om dette ikke var kjærlighet. Hun prøver å si «Come se non fosse amore» [som om det ikke var kjærlighet], men når hun lukker øynene, tenker hun fortsatt på ham. Bildet «Che resta di un sogno erotico se / Al risveglio è diventato un poeta?» [Hva er igjen av en erotisk drøm hvis den ved oppvåkningen er blitt en poet?] gjør drømmen om til ord og minner, mens berøringene ikke lenger når hjertet: «carezze che non toccano il cuore» [kjærtegn som ikke berører hjertet]. Likevel finnes håpet der: Hvis han kommer tilbake, kan hun kanskje bli forelsket på nytt. Derfor er våren både «maledetta» [forbannet] og uimotståelig, og til slutt innrømmer de begge at de vet hva som skjedde.