Kananlihalla betyr bokstavelig talt "på kyllingkjøtt", men det er et idiom som oversettes til "gåsehud". Det er en interessant og visuell måte å uttrykke en fysisk reaksjon på.
I sangen brukes det for å beskrive jentene som får gåsehud, sannsynligvis på grunn av spenningen eller kulden under festen i huset. Det gir et levende bilde av stemningen og er et ord som skiller seg ut.
«Huominen On Huomenna» betyr «I morgen er i morgen», og JVG og Anna Abreu tar oss rett inn i en sommerfest som har løpt litt av gårde. Fortelleren ligger i en strandstol med sand i lommene, bestiller drinker, spiller musikken så høyt at hele byen vet om festen, og ender med våte bukser etter at noen søler på ham. Linjen «Tänä yönä, jee» [I natt, ja] setter tonen: Uansett hvor du er, er det fest, med sangria, tequila og karnevalsstemning. Det er en morsom blanding av stranddag, hjemmefest og litt for mye alkohol.
Andre vers flytter festen til foreldrenes enebolig mens «mutsi» og «faija» [mamma og pappa] er på ferie. Vantaa, som nevnes i teksten, er en by i Finland, og uttrykket om at noe er «muodis» betyr at det er på moten der. Ungdommelig overmot ligger i linjen «Nuoruus on nuoruuden tuhlaamista» [Ungdom er å sløse bort ungdommen], mens «Huominen on huomenna» [I morgen er i morgen] blir kveldens motto. Selv om morgendagen allerede har begynt, vil ingen tenke på den ennå. Det er derfor sangen føles både festlig og litt komisk: høy musikk, whisky-cola, masker, svømming ved daggry og en helt ærlig innrømmelse av at hodepinen kommer senere.