Musa betyr 'muse'. I gresk mytologi var musene gudinner som inspirerte kunstnere, poeter og musikere. Ordet brukes fortsatt i dag for å beskrive en kilde til inspirasjon.
I denne sangen synger Andrea Bocelli om musikken som sin muse, som en levende enhet som inviterer ham til å utforske den. Det er et vakkert og poetisk ord som fanger essensen av sangens tema om kjærligheten til musikk.
Når Andrea Bocelli og Giorgia synger «Vivo per lei» (Jeg lever for henne), høres det først ut som en dramatisk ballade om en altoppslukende kvinne. Men hør etter: «hun» er verken en hemmelig flamme eller en tapt kjærlighet. Sangen avslører etter hvert hvem hun egentlig er når de synger «Attraverso un pianoforte» (Gjennom et piano) og «Perché la musica lo sai / Davvero non l'ho mai tradita» (Fordi musikken, vet du, har jeg aldri sviktet). Det er selve musikken de forguder! Teksten personifiserer kunsten som en musa som flytter inn på rommet ditt, trøster deg når du er alene foran stereoen, og som krever alt av deg tilbake.
Det jeg liker best med teksten er hvor ærlig den beskriver det å vie livet sitt til toner. Musikken er ikke bare sukkersøt; Giorgia minner oss på at den «A volte picchia in testa, ma / È un pugno che non fa mai male» (Noen ganger slår den i hodet, men det er et slag som aldri gjør vondt). Bocelli legger til at hun tvinger ham til å reise fra by til by og lide litt, men gir ham frihet gjennom «Pause e note in libertà» (Pauser og noter i frihet). Hvis du noen gang har spilt en sang på repeat alene på soverommet for å overleve en kjip kveld, synger de rett til deg.