Boynu bükük betyr bokstavelig «med bøyd nakke», men brukes billedlig om å være trist, hjelpeløs eller nedslått. I sangen beskriver uttrykket sørgmodige sanger som uttrykker savn og følelsesmessig smerte, noe som gjør det til et poetisk og minneverdig tyrkisk uttrykk.
I «Martılar» synger Edis fra perspektivet til en person som ikke klarer å gi slipp på en kjæreste. Den andre har satt på triste sanger, men fortelleren tier «Dinlettin boynu bükük şarkılar» [Du lot meg høre på sanger med bøyd nakke], og holder igjen av hensyn til minnene. Uten denne personen føles livet nesten som døden: «Sen yoksan ölümden ne farkı var?» [Hvis du ikke er her, hva er forskjellen fra døden?] Så kommer den fine, litt rare bønnen i tittelen: «Dön artık üzülecek martılar» [Kom tilbake, måkene kommer til å bli lei seg]. Måkene blir en del av savnet, som om hele kysten venter på at personen skal komme hjem.
Samtidig er kjærligheten både desperat og leken. Fortelleren sier «Yine bana gel ben kölen olurum» [Kom tilbake til meg, så blir jeg slaven din], ber den andre være en streng til gitaren og medisin for sårene, og lover at alle smerter går over. Så skifter sangen brått til flørt og uro: hoftene beveger seg med vilje, påtrengende mennesker følger etter, og kveldene uten kjæresten driver fortelleren nesten til vanvidd. «Anlatsam ağlar şu duvarlar» [Hvis jeg fortalte alt, ville disse veggene gråte] er en morsom, overdrevet måte å si at sorgen har fylt hele rommet. Kjærligheten beskrives også som et hasardspill der fortelleren aldri har flaks. Likevel går tankene alltid tilbake til den samme personen, og ønsket er enkelt og fysisk: å få kysse det søte, honningaktige kinnet én gang til.