Eisblumen betyr 'isblomster'. Dette er et vakkert og poetisk ord som refererer til de frostmønstrene som dannes på vinduer om vinteren.
I sangen brukes 'Eisblumen' som en metafor for hovedpersonene selv. De beskriver seg som 'isblomster' som 'blomstrer om natten' og er 'for vakre for dagen', noe som understreker deres mystiske, skjøre og kanskje litt melankolske natur. Det er et sentralt bilde som fanger essensen av sangens stemning.
Se for deg frostrim som danner blomstermønstre på en kald vindusrute midt på vinteren. Det er akkurat det en Eisblume betyr på tysk, og denne gotiske rockelåten fra Eisblume omfavner den kalde natten fullt ut. Teksten snur opp ned på hva som er vakkert og skremmende: Dagslyset er fienden som gjør alt skjærende og brutalt («Der Tag macht alles grell und rau» [Dagen gjør alt grelt og rått]), mens mørket er et trygt skjulested. Sangeren beskriver hvordan huden lyser opp i kulden med linjen «Die Bleichheit die von unseren Wangen schneit» [Blekheten som snør fra kinnene våre], noe hun mener gjør dem like vakre som engler.
Hele refrenget hamrer inn dette nattlige fellesskapet: «Wir sind wie Eisblumen / Wir blühen in der Nacht» [Vi er som isroser / Vi blomstrer om natten]. De gjemmer seg ikke i skam, de krever natten og mener rett og slett at de er «Viel zu schön für den Tag» [Altfor vakre for dagen]. Tyske lyttere kjenner igjen det poetiske bildet med «wandelt Tau zu Reif» [forvandler dugg til rimfrost], der kvelden fryser alt fast til isroser. Det er en storslått, mørk rockeballade for alle som heller vil stirre natten rett i hvitøyet («schaut der Nacht ins Angesicht») enn å tvinges ut i sollyset.