D'antan betyr 'fra fordums tid' eller 'fra gamle dager'. Det er et vakkert og litt gammeldags uttrykk som gir sangen en tidløs og nostalgisk følelse.
I sangen synger Indila om en person som ser på et "photo d'antan" (et bilde fra fordums tid), noe som understreker temaet om tapt kjærlighet og minner som henger igjen. Det er et ord som ikke brukes hver dag, og som derfor skiller seg ut.
Franske Indila synger her om en mann som nekter å gi slipp på fortiden. Han står med en rose i hånden foran et gammelt fotografi («cette photo d'antan»), snakker til luften og venter på noen som kanskje aldri kommer tilbake. Teksten slår fast at han ikke har mistet vettet: «Il, il n'est pas fou / Il l'aime c'est tout» (Han er ikke gal, han elsker henne, det er alt). For ham er alt annet rundt meningsløst, og han ser henne overalt.
Midtveis skifter sangen perspektiv til en desperat bønn om tilgivelse og nærhet. Fortelleren angrer bittert («Comme je regrette», som jeg angrer) og lover alt fra rikdom til å vente ved havnen («sur le port»). Til tross for all tvil og avvisning kommer en herlig, overdreven trass frem mot slutten: «L'amour fait d'un fou un roi» (Kjærligheten gjør en dåre til en konge). Selv om ingen andre tror på det, kjemper personen videre i sin egen lille verden.