Güya betyr 'angivelig' eller 'visstnok'. Det er et ord som brukes for å uttrykke tvil eller mistro til noe som blir sagt eller hevdet.
I denne sangen gjentas 'Güya' for å understreke at sangeren ikke tror på at den andre personen faktisk var forelsket. Det er et sentralt ord som fanger sangens tema om desillusjon og ubesvart kjærlighet, og det er ikke et ord man hører i hverdagssanger.
Irmak Arıcıs «Güya» følger en person som står midt i et brudd og ikke klarer å se for seg morgenen etter: «Bu gecenin sabahı olmayacak» [Det kommer ikke en morgen etter denne natten]. Hun har pakket tingene sine, vet at ingen kan fylle plassen til den andre, og angrer på alt hun skulle ha sagt før stillheten tok over. Ordet «güya» betyr omtrent «liksom», «visstnok» eller «angivelig». Derfor blir refrenget både bittert og litt sarkastisk: «O da aşıkmış bana güya» [Han eller hun var visst også forelsket i meg].
Så går sorgen over i en ganske vill kveld med venner og glass: «Almayın kadehimi dostlar» [Venner, ikke ta glasset mitt] og «Daha çok içesim var» [Jeg har lyst til å drikke mer]. «Karakolluk olasım var» [Jeg har lyst til å ende på politistasjonen] er et tyrkisk uttrykk for å være så ute av kontroll at man kan havne i trøbbel. Hun sier også at morgendagene hennes hadde lovet å holde seg unna gårsdagens feil, men nå vil hun bryte løftet: «Tövbemi bozasım var» [Jeg har lyst til å bryte løftet mitt]. Det gjør sangen direkte og mørkt morsom: kjærlighetssorgen blir så voldsom at både flytteesker, alkohol og en mulig tur til politiet virker fristende.