Klatergoud betyr bokstavelig talt 'glittergull' eller 'falskt gull'. Det er et interessant ord som ikke er hverdagslig, og det bærer en sterk symbolsk betydning.
I sangen brukes det for å kritisere hvordan verdifulle ting, som et tusen år gammelt tre, blir ofret og byttet ut for noe som virker verdifullt på overflaten, men som egentlig er billig og uten ekte verdi. Det understreker sangens budskap om å ta vare på planeten og ikke la seg lure av overfladisk rikdom.
I «De Aarde Beeft» lar K3 jorda riste som et tydelig varsel. Biler «razen door de straat» (suser gjennom gata), verden går for fort, og ingen stopper opp for å tenke. Samtidig velter et isfjell i havet, mens ministrene på TV rødmer og sier: «ach, het valt wel mee» (å, det er vel ikke så farlig). Den litt tørre formuleringen gjør kritikken ekstra skarp: Det skjer alvorlige ting, men de voksne prøver å få dem til å høres små ut.
Sangen peker også på et tusen år gammelt tre som blir felt og byttet mot «klatergoud» (glitrende rikdom eller penger). Så kommer spørsmålet: Husker vi at vi deler planeten med alt som lever, og at vi gir den videre til barna våre? «Zeg nee zo luid als je kan» (si nei så høyt du kan) blir en direkte oppfordring til å si imot, mens «leg je hand in mijn hand» (legg hånden din i min hånd) gjør protesten til noe man gjør sammen. Det er en enkel, tydelig miljøsang med både isfjell, skog og et barnlig, bestemt håp om en bedre verden.