Cuscră er et interessant rumensk ord som ikke har noen direkte oversettelse til norsk. Det beskriver en kvinnelig slektning knyttet til deg gjennom ekteskapet til barna dine, et begrep som er kulturelt viktig i Romania, men som norsk mangler et eget ord for.
I sangen bruker Lia Taburcean ordet direkte, nesten som et kallenavn: "Cuscră, ia și de mă scuză" ("Kuskră, unnskyld meg"), og gjentar det flere ganger som en personlig, familiær adresse.
Gjør deg klar til et skikkelig energisk moldovsk bryllupsdrama med glimt i øyet! I folkelåten «Cuscra» synger Lia Taburcean rett til sin nye inngiftede slektning – en cuscră (svigermor til ens eget barn). Teksten åpner rett på sak med en humoristisk unnskyldning: «Cuscră, ia și de mă scuză / Că băiatul meu comoara ți-o furat» («Kjære svigermor, tilgi meg for at gutten min stjal skatten din»). Hun beroliger motparten umiddelbart med at gutten kan å elske en kvinne fordi faren lærte ham det, og sparer ikke på selvskrytet når hun beskriver sønnen Ion som handlekraftig, sparsommelig og kjekk som hun selv var i ungdommen: «Dintre Ioni cel mai Ion, băiatul meu» («Blant alle Ioner er min gutt den mest Ion»). Han dukker opp som sendt fra himmelen hvis noe blir vanskelig, og jobber hardt selv om han festet kvelden før.
Men låten handler like mye om å smiske uhemmet med svigerdatteren Marie og moren hennes. Bruden roses opp i skyene som en kvinne med æresfølelse som vinner gull i husmorkonkurranser («Care ia aur la concurs de gospodine»), før sangeren like gjerne tar æren for det også med linjen «Fata ta, cuscră, seamănă cu mine» («Datteren din ligner på meg, svigermor»). Det er ertende, landsens festkultur på sitt aller beste, der to familier forenes med overdreven stolthet, sang og kjappe replikker.