Ze Huilt Maar Ze Lacht Lyrics in Norwegian by Maan
Schuilen betyr å gjemme seg eller søke ly. I sangen brukes det billedlig når hun vurderer å slutte å skjule seg bak sin «bedre» fasade og i stedet vise sitt ekte ansikt, noe som gjør ordet både poetisk og følelsesladet.
Maan er en nederlandsk artist, og i «Ze Huilt Maar Ze Lacht» møter vi en jente som sitter alene på toget, gjemmer seg litt i jakken og ser ut av vinduet. Hun spør seg selv: «Hoe zou het voelen jezelf te zijn?» [Hvordan ville det føles å være seg selv?] Det er et enkelt spørsmål, men det gjør vondt, fordi hun stadig later som alt er greit. Tittellinjen, «Ze huilt maar ze lacht» [Hun gråter, men hun ler], sier alt om denne splittelsen: Ansiktet hennes viser et smil, mens innsiden forteller noe annet.
Hun går gjennom en verden som ikke føles særlig vennlig, sier de samme tingene som alle andre og «lult met ze mee» [prater med på det de andre sier]. Senere ser hun en fremmed i et butikkvindu, men forstår at det egentlig er henne selv. Det er en fin, litt ubehagelig scene: Hun kjenner seg igjen, men vil ikke være denne versjonen av seg selv. Så kommer spørsmålet om hun tør å slutte å gjemme seg, bytte ut «haar betere ik» [den bedre versjonen av seg selv] med sitt «ware gezicht» [ekte ansikt], og finne ut om vennene fortsatt vil være glad i henne uten smilet. Mot slutten skifter teksten fra «hun» til «jeg». Det føles som et lite, men viktig steg: «En nu, ze laat het los» [Og nå slipper hun det], før hun igjen innrømmer at hun gråter, men ler.
