Calon er et navn på en romani-gruppe og kulturen og språket som er knyttet til den, særlig blant portugisiske og brasilianske calon-personer. I sangen uttrykker ordet stolthet over identiteten sin: artisten synger på calon og vil vise verden hvem han er.
«Calon» er en stolt erklæring om identitet. Nininho synger om «o sangue que corre cá dentro» [blodet som renner her inne] og «o orgulho de ser calon» [stoltheten over å være calon]. Ordet calon brukes her om hvem han er og hvilken gruppe han tilhører. Han vil synge med følelse og vise verden hvem han er, i stedet for å skjule seg. Den gjentatte linjen «Nesta música vou arrequérar em calon» [I denne sangen vil jeg arrequérar på calon] bruker et ord fra teksten som ikke får noen direkte forklaring, men som tydelig knyttes til å uttrykke seg på calon.
Det fine er hvor bestemt stemmen er: «Eu vivo à minha maneira / Eu canto à minha maneira» [Jeg lever på min måte / Jeg synger på min måte]. «Para nós não há fronteira» [For oss finnes det ingen grense] gir sangen en følelse av frihet, mens linjen «Cigano já não vive à volta da fogueira» [En sigøyner lever ikke lenger rundt leirbålet] avviser et gammelt bilde av sigøynere som noe hele tiden bundet til fortiden. Han følger veien han selv har valgt, og den bastante linjen «E se um cai / Cai outros mil» [Og hvis én faller, faller tusen andre] gjør fellesskapet stort og nesten overdrevet. Repetisjonen av «Calon» og «Eu canto à minha maneira» [Jeg synger på min måte] gjør dette til en sang som insisterer på å bli hørt på egne vilkår.