Rossetto betyr 'leppestift'. Det er et ord som umiddelbart vekker bilder av romantikk og intimitet, og det er ikke et ord du finner i alle italienske sanger.
I denne sangen er "rossetto e caffè" (leppestift og kaffe) en sentral metafor for et søtt og bittert kyss, som symboliserer kompleksiteten i kjærligheten. Det er et sanselig og minneverdig ord som fanger essensen av sangens stemning.
Har du noen gang sittet alene etter en fuktig kveld ute på byen og bare må ringe den ene personen? Det er akkurat der vi møter italienske Sal Da Vinci i poplåten «Rossetto E Caffè». Etter å ha drukket for mye og forlatt musikken på utestedet («Mi lascio dietro la musica che c'è» [Jeg legger musikken bak meg]), innrømmer han rett ut at han trenger å høre fra henne, selv om hun allerede er sur på ham. Sangen veksler elegant mellom standard italiensk og napolitansk dialekt, som når han lover å rykke ut umiddelbart med linjen «Tu chiama e ije corr addu te» [Bare ring og jeg løper til deg], eller innrømmer at han dør for henne med «sai ca mor per te» [du vet jeg dør for deg].
Det fineste i teksten er de helt konkrete bildene av et intenst og litt kaotisk forhold. Han beskriver smaken av leppene hennes som «un gusto dolce e amaro tra rossetto e caffè» [en søt og bitter smak mellom leppestift og kaffe]. De deler en røyk under måneskinnet mens han nesten føler at han inhalerer parfymen hennes («Sembra quasi di fumare il tuo profumo»). Dette er en ufiltrert kjærlighetserklæring full av sjalusi, smerte og galskap, servert med ekte napolitansk temperament.