Feryat betyr et høyt, fortvilet rop eller klagerop, og er et mer poetisk ord enn det vanlige «rop». I sangen brukes det om et kjærlighetsskrik som fortelleren ikke lenger har krefter til å uttrykke: «Feryada gücüm yok» betyr «Jeg har ikke krefter til å rope ut min smerte».
«Hatasız Kul Olmaz» betyr omtrent «Ingen mennesker er uten feil». Tarkan synger til en person som skal elske ham selv om han har gjort feil: «Hatasız kul olmaz, hatamla sev beni» [Ingen er uten feil, elsk meg med feilene mine]. Han ber også om hjelp fordi han har mistet seg selv: «Kaybettim kendimi, ne olur bul beni» [Jeg har mistet meg selv, vær så snill og finn meg]. Det er en direkte bønn, nesten litt dramatisk, når han sier at han er utslitt og ikke har krefter igjen: «Yoruldum halim yok, sen gel de al beni» [Jeg er sliten og orker ikke mer, kom og hent meg].
Kjærligheten blir framstilt som noe han ikke klarer å leve uten. «Feryada gücüm yok, feryatsız duy beni» [Jeg har ikke krefter til å rope, hør meg uten at jeg roper] ber den andre om å forstå smerten uten store ord. Selv avstand er bedre enn ingenting: «Uzaktan olsa da, razıyım sev beni» [Selv om det er på avstand, er jeg fornøyd hvis du elsker meg]. Mot slutten blir han utålmodig og vil vite om kjærligheten virkelig finnes: «Tez elden haber ver, o gönlün elde mi» [Gi beskjed raskt, er hjertet ditt allerede tatt?]. Det fine her er hvor åpent og enkelt han ber: «Sevenlerin aşkına, ne olur sev beni» [For alle som elsker, vær så snill, elsk meg].