Kale grond betyr bokstavelig «bar bakke» eller «bart jordsmonn». I sangen beskriver uttrykket at det ikke finnes noe under ham lenger, men også at han må begynne helt på nytt og bare kan bevege seg oppover.
I «Alleen Omhoog» («Bare oppover») synger Thomas Berge om å reise seg etter at en annen person har kommet for nær og såret ham. Fortelleren beskriver en skjev maktbalanse: «Jij was groot en ik was klein» [Du var stor, og jeg var liten]. Den andre personen ler fordi han eller hun vet at fortelleren er blitt såret, men nettopp dette gjør det lettere å komme seg videre. Når «jouw gewicht» [din tyngde] ikke lenger ligger på ham, kan han stå opp, dørene åpner seg, og han får svar igjen. Bildet i speilet er viktig: Han ser endelig seg selv igjen, ikke bare den personen som har påvirket ham.
Det fine med refrenget er hvor enkelt og bestemt det er: «Ik kan alleen omhoog» [Jeg kan bare gå oppover]. Under ham finnes ikke mer enn «de kale grond» [den bare bakken], så veien går én retning. Mot slutten blir han enda sikrere: alle dørene er åpne, han har fått et svar, og han kjenner at han beveger seg opp igjen. Sangen handler derfor om avstand, selvinnsikt og en ny start etter å ha forstått at man ikke egentlig kjente den andre personen. Den nederlandske tittelen er nesten en liten kommando til seg selv: Ikke bli liggende. Oppover.