«Minibar» er et ord som er lett å forstå for nordmenn, men det er ikke et ord man ofte finner i sangtekster. Det er et konkret og litt uventet ord som vekker nysgjerrighet.
I sangen beskriver Tokio Hotel et hotellrom der «Licht kommt aus der Minibar» (lyset kommer fra minibaren). Dette skaper et bilde av et dunkelt, intimt og kanskje litt mystisk rom, og bruken av «Minibar» fremhever denne stemningen på en unik måte.
Har du noen gang invitert noen inn for å «bare ta en prat», og så sklir situasjonen rett over i noe helt annet? Det er nøyaktig det poprock-bandet Tokio Hotel fra Tyskland synger om i «Reden». Handlingen starter rett på sak: «Du stehst in meiner Tür» (Du står i døra mi), og plutselig befinner de seg isolert fra omverdenen i «Zimmer vier acht drei» (Rom 483). Stemningen er bekmørk og intim; det eneste lyset i rommet kommer fra den lille minibaren («Das Licht kommt aus der Minibar»). Utenfor maser alle, telefonen kimer og det er fullt kaos («Vor der Tür Alarm / Die ganze Welt ruft an»), men sangeren nekter å forholde seg til resten av verden. Han vil gjemme seg bort her inne, for «Die Welt ist jetzt hier drinnen» (Verden er her inne nå).
Den mest underholdende nerven i låta ligger i den åpenbare selvmotsigelsen. Hooket gjentar det klassiske, nesten uskyldige påskuddet: «Wir wollten nur reden / Und jetzt liegst du hier / Und ich liege daneben» (Vi ville bare snakke / Og nå ligger du her / Og jeg ligger ved siden av). Det er en herlig ærlig beskrivelse av hvordan man prøver å holde praten gående («Red langsam bitte nicht zu schnell» [Snakk sakte vær så snill ikke for fort]), mens situasjonen for lengst har utviklet seg. Det er direkte, litt flørtete og umulig å ikke synge med på.