Nasip er et poetisk tyrkisk ord for det man er «tilmålt» i livet, som en skjebne, andel eller velsignelse. I sangen brukes det i uttrykket nasibimi aldım, omtrent «jeg har fått min del» eller «jeg har lært det jeg skulle av dette forholdet», noe som gir ordet en bittersøt og kulturell dybde.
I «İnceden İnceden» møter vi en person som har fått nok av en eks som kommer tilbake for sent. «Geri dönmek için geç kaldın» [Du er for sent ute med å komme tilbake], sier hun, før hun spør hva han egentlig ga henne mens han var der, og hva fraværet hans kan få henne til å miste. Hun tror sorgen vil løsne etter «Bi’ gün, iki gün» [Én dag, to dager], og bestemmer seg for å se fremover. Bildet av hjertet som knuser selv en stein i veien er herlig overdrevet: «Taş olsan, yoluma kalbim seni paralar» [Selv om du var en stein, ville hjertet mitt knuse deg på veien min].
Så kommer fristelsen: «Gel deneyelim» diyorsun, olur mu yeniden? [Du sier: Kom, la oss prøve, kan vi begynne på nytt?]. Ordene hans stryker henne «inceden inceden» [forsiktig, litt etter litt], men hun lar seg ikke lure. «Kanmam be oğlum» [Jeg går ikke på det, gutt] er en avvisende og litt ertende måte å tiltale ham på, mens «neler gördüm neler» [du skulle bare visst hva jeg har sett] viser at hun har erfaring nok. Hun har fått sin del av alle løftene, og denne gangen velger hun seg selv.