Fagulhando kommer fra verbet fagulhar, som betyr å gnistre eller glitre. Det er et vakkert og poetisk ord som ikke er en del av dagligdags tale, noe som gjør det ekstra spesielt i denne sangen.
I teksten synger Vanessa da Mata: "Mas nós somos um quadro de Klimt / 'O Beijo' para sempre fagulhando em cores". Her brukes "fagulhando" for å beskrive hvordan kjærligheten deres, som Klimts maleri "Kysset", alltid vil gnistre og stråle i levende farger, og motstå tidens tann. Det gir et levende bilde av en evig og lidenskapelig kjærlighet.
I poplåten «Te Amo» tar den brasilianske artisten Vanessa da Mata et skikkelig oppgjør med alle kynikerne rundt seg. Hun synger rett ut at hun vokste opp med vitser, klisjeer og spott om kjærligheten: «Eu cresci ouvindo anedotas / Clichês e chacotas» (Jeg vokste opp med å høre vitser / Klisjeer og spott). Folk rundt henne mente at det å binde seg eller flytte sammen – hun bruker verbet amasiar (å bo sammen som ugifte) – bare førte til frustrasjon, og at hengivenhet var et svakhetstegn («Se entregar seria fraquejar» [Å overgi seg ville være å vise svakhet]). Men Vanessa nekter å høre på frykten. Det verste er tross alt ikke å mislykkes, minner hun oss om, men å gi opp før man i det hele tatt har prøvd.
Selv om hun lufter en reell bekymring for at tida skal slite dem ned og at romantikken skal rakne, lander hun på et herlig, fargesprakende håp. Hun sammenligner kjærligheten deres med et ekte kunstverk: «Mas nós somos um quadro de Klimt / 'O Beijo' para sempre fagulhando em cores» (Men vi er et maleri av Klimt / 'Kysset' som for alltid gnistrer i farger). Her viser hun til det berømte, gylne maleriet Kysset av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt. Målet hennes er like enkelt som det er vakkert: De skal trosse alt og ende opp som «dois velhos felizes / De mãos dadas numa tarde de sol» (to lykkelige gamle folk / hånd i hånd på en solfylt ettermiddag).