Boso betyr 'barfot'. Det er et enkelt, men veldig stemningsfullt ord som umiddelbart vekker bilder av frihet og nærhet til naturen.
I sangen bruker Zakopower ordet for å uttrykke en lengsel etter å gi slipp på materielle ting og leve et enklere, mer autentisk liv. Å gå 'boso' symboliserer en tilbakevending til det grunnleggende, en frigjøring fra byrden av eiendeler, og en dypere forbindelse med verden.
I «Boso» betyr tittelen ganske enkelt «barføtt», og det er nettopp dit sangen går: bort fra alle tingene som samler seg rundt et menneske. Vi møter en ubrukt frakk, en hullete kåpe, en utslitt sko og et glemt skjerf. Tingene ligger glemt i et hjørne, men blir nesten levende: «Każda rzecz o czymś śni» [Hver ting drømmer om noe]. Selv det som ikke lenger er moderne, ønsker å bli brukt igjen før det «cicho skona» [stille dør]. Det er en litt morsom og litt trist idé, som om klærne venter på sin siste sjanse.
Etter hvert vokser tingene til en stor haug: en bortkommen paraply venter på regn, og en klokke vet ikke hvordan den skal leve uten hendene til eieren. Men når Gud kaller, skal fortelleren forlate alt dette: «Nie zabiorę nic» [Jeg tar ikke med meg noe]. Han går barføtt, uten frakk, klokke eller andre eiendeler, etter at døren er lukket bak ham. Den enkle gjentakelsen av «Pójdę boso» [Jeg skal gå barføtt] gjør bildet tydelig og nesten barnlig direkte: Til slutt er det ikke tingene som følger oss videre.