Lohduttomin er superlativformen av 'lohduton', som betyr 'trøstesløs' eller 'uten trøst'. Ordet er interessant fordi det ikke er et hverdagslig ord, og det bærer en sterk emosjonell vekt.
I sangen refererer det til den mest trøstesløse regelen i kjærligheten, som handler om å ikke kunne leve uten hverandre. Det understreker den dype sårbarheten og avhengigheten som kan oppstå i et forhold.
I «Säännöt Rakkaudelle» av Anna Puu prøver to mennesker å lage regler for en kjærlighet de egentlig ikke burde gi plass til. Første regel er at de ikke skal ville ha hverandre så sterkt at de begynner å lyve hjemme for dem de elsker. Så kommer regel nummer to: De skal ikke spørre «Mitäpä jos kaiken riisuisimme?» [Hva om vi tok av oss alt?] Det er en direkte og ganske modig måte å antyde fysisk nærhet på. Bildet av å «åpne den aller siste porten» gjør det klart at forholdet kan gå et sted det blir vanskelig å komme tilbake fra.
Reglene blir stadig strengere, men også mer umulige å følge. De skal ikke se på hverandre slik at sannheten avsløres, og de skal ikke trenge hverandre så mye at de ikke lenger klarer seg alene. I refrenget må de «kekkiä säännöt rakkaudelle» [finne opp regler for kjærligheten], «elske innenfor dem» og «kääntyä kotiin ajoissa» [snu og dra hjem i tide]. Det høres nesten ut som trafikkregler, med veikryss og riktig tidspunkt for å bremse, men følelsene lar seg ikke styre så enkelt. Til slutt kommer den siste regelen: «Emme saa hylätä toisiamme» [Vi får ikke forlate hverandre]. Og så spør sangen det eneste spørsmålet som kan velte hele regelverket: Hva om de likevel blir forelsket? Tittelen betyr «Regler for kjærligheten», men teksten viser hvor fort slike regler sprekker når to mennesker kjenner at de kanskje ble skapt som én.