Mannenhart betyr bokstavelig «mannshjerte», og er et sammensatt og billedlig ord som gir sangen mye av identiteten sin.
I teksten beskriver det et sårbart indre bak en hard fasade: Han virker som «en mann av stein», men ber den andre om å trenge gjennom og la det gjøre vondt i mannenhartet hans. Det er et poetisk bilde på følelser, sårbarhet og det å ha vanskelig for å uttrykke seg.
«Mannenharten» handler om en mann som prøver å forklare hvorfor han kan virke fjern, hard eller uoppmerksom. Når han tier, har han egentlig mye han vil si. Når han snakker, klarer han derimot ikke å lytte samtidig: «Want ik kan niets tegelijk» [For jeg kan ikke gjøre to ting på én gang]. Det er en litt morsom og ganske direkte innrømmelse. Han vet også at han glemmer komplimenter og ikke alltid følger med når kjæresten snakker, selv om han synes hun er «de liefste» [den kjæreste / den søteste].
I refrenget ber han henne se forbi den harde utsiden: «Van buiten lijk ik hard, maar prik er eens doorheen» [Utenpå virker jeg hard, men stikk gjennom]. «En laat het pijn doen in mijn mannenhart» [Og la det gjøre vondt i mannehjertet mitt] gjør bildet både sårt og litt overdrevet på en fin måte. Han er ikke bare en «mann av stein» inni seg. Han beskriver seg selv som både «een jochie en een vent» [en liten gutt og en voksen mann], og sier at han fortsatt er begge deler. Sangen blir derfor en åpen forklaring: Ikke stol helt på det du ser utenpå. Bak den tøffe fasaden finnes en mann som vil bli forstått, selv når han er klønete til å vise det.