Lijf en leden betyr bokstavelig «kropp og lemmer», men uttrykket viser til hele kroppen og alt ved en person. I sangen ber jeg-personen om å bli omfavnet fullt og helt, med alle sine fysiske og følelsesmessige sider.
I «Omarm» ber fortelleren den han henvender seg til om å bli med uten å måtte dra noe bestemt sted. «Lief, ga dan mee / En omarm me» [Kjære, bli med / Og omfavn meg] er både en enkel bønn og hele sangens sentrum. Han vet ikke helt hvorfor han vil bort, men trangen føles sterk og klar: «Dus hier sta ik met een uitgestoken hand» [Så her står jeg med en utstrakt hånd]. Det er et fint bilde på å be om nærhet uten å ha en ferdig plan.
Teksten lar vilje og fornuft gå hver sin vei. «Het leidt me in het donker en het spot met mijn verstand» [Det leder meg i mørket og gjør narr av forstanden] sier at han følger noe han ikke kan forklare. Han ber den andre om å omfavne hele ham, også «m'n waanideeën» [villfarelsene eller de sprø tankene], «heel mijn verleden» [hele fortiden min] og «m'n zeven zeeën» [mine sju hav]. Det siste er et uttrykk for alle avstandene og stedene han har vært gjennom, ikke nødvendigvis sju bokstavelige hav. Og når han synger «En breng me nergens heen» [Og ta meg ingen steder], blir ønsket nesten morsomt enkelt: Ikke løs livet mitt, bare hold rundt meg. Bløf er et nederlandsk band, og her får vi en tekst der store ord om avstand, mørke og vind til slutt samler seg i én konkret handling: en omfavnelse.