Nenia er et poetisk og uvanlig italiensk ord som kan bety en monoton vuggesang, sørgesang eller klagesang. I sangen vil fortelleren spille en «nenia di paese» på gitaren om natten, noe som gir den hjemlengsel, melankoli og en sterk følelse av tilhørighet til hjemstedet.
I «Che Sarà» forlater jeg-personen hjembygda si, som ligger på en ås og beskrives som «un vecchio addormentato» [en gammel mann som sover]. Stedet virker stille og tomt: «La noia, l'abbandono, niente» [kjedsomhet, forlatthet, ingenting]. Likevel er avskjeden full av kjærlighet. Vennene har nesten alle reist, og nå skal også jeg-personen dra, selv om han trivdes sammen med dem. Det er en enkel og litt vond skildring av en bygd der folk forsvinner én etter én.
Om framtiden vet han ingenting: «Che sarà della mia vita chi lo sa?» [Hva blir det av livet mitt, hvem vet?]. Han kan «so far tutto o forse niente» [alt eller kanskje ingenting], og fra i morgen får han se. Det eneste sikre han tar med seg, er gitaren. Hvis han gråter om natten, skal han spille «una nenia di paese» [en bygdevise eller vuggesang]. Før avreisen kysser han kjærligheten sin og lover å komme tilbake, selv om han ikke vet når: «Ti do l'appuntamento come quando non lo so» [jeg avtaler å møte deg igjen, men vet ikke når]. Refrenget «sarà quel che sarà» [det blir som det blir] gjør usikkerheten til sangens motto, med en blanding av uro, håp og sta ro.