Gelosia betyr «sjalusi» eller «sjalusifølelse». Det er et følelsesladet og poetisk ord som er mer spesielt enn vanlig kjærlighetsordforråd.
I sangen sier jeg-personen at han prøver å unngå å falle inn i en ny sjalusi, men at bare denne personen får ham til å føle den. Ordet viser hvordan kjærlighet og usikkerhet kan henge tett sammen.
«Come Vorrei» betyr «Slik jeg skulle ønske». Det er en vintersang om å sitte alene og vente på en person som har gått sin vei. Fortelleren sover ikke, holder seg inne med stillheten som selskap og ser snøen falle utenfor vinduet: «Ci sono giorni in cui non dormo e penso a te» [Det finnes dager da jeg ikke sover og tenker på deg]. Han venter ved peisen, men denne vinteren føles feil. Selv julen, som bare var for ett år siden, virker ikke lenger som jul. Det er en enkel, men effektiv kontrast: snøen er vakker, mens kvelden inne er «troppo triste, troppo uguale» [altfor trist, altfor lik].
Refrenget ber om noe som kanskje ikke lar seg ordne: «Come vorrei che tu mi amassi a modo mio» [Slik skulle jeg ønske at du elsket meg på min måte]. Han vil at kjærligheten som er på vei bort, ikke skal «sciogliersi come fa la neve al sole» [smelte slik snøen gjør i solen]. Samtidig vet han at han burde forstå når den andre går, og la være å elske når kjærligheten ikke blir gjengjeldt. Likevel er sjalusien der, og den er det bare denne personen som får fram. Til slutt blir rommet enda tommere: ingen ny kvinne kommer for å viske ut avtrykket på puten, og selv månen vil ikke holde ham med selskap. Det er litt dramatisk, ja, men akkurat derfor føles sangens lengsel så direkte.