Muritor betyr 'dødelig' eller 'en dødelig'. Det er et ord som ofte brukes i en mer filosofisk eller poetisk kontekst, og det er ikke et vanlig hverdagsord du hører i alle sanger.
I denne sangen synger The Motans: "Așa că am ales să te iubesc / Ca un simplu muritor de rând" (Så jeg valgte å elske deg / Som en enkel, vanlig dødelig). Dette uttrykket understreker en dyp, jordnær kjærlighet, i kontrast til de mer eteriske temaene om sjeler og evighet som også er til stede i teksten. Det gir en vakker balanse mellom det himmelske og det menneskelige.
Har du noen gang tenkt at du kjente noen før dere i det hele tatt ble født? Den moldovske popartisten The Motans tar denne tanken helt ut i «Înainte Să Ne Fi Născut» (Før vi ble født). Historien starter oppe i kosmos: Sjelen hans ber den andre om å velge øyenfargen hans. Siden de to unge sjelene bare hadde sett himmelen, valgte hun blått: «Așa că mi-ai ales albastrul» (Så du valgte blått til meg). Nå vandrer han rundt på jorden som en «simplu muritor de rând» (en helt vanlig dødelig), kjenner på knust hjerte og venter som en flaskepost i brenningene på at de to skal møtes igjen slik de avtalte.
Det fineste i låten er hvordan han nekter å se mørkt på avstand og tapt tid. Han snur opp ned på klisjeene: Hva om solnedgangen bare er en soloppgang sett bakfra? Han synger: «Apusul de soare e doar răsăritul văzut de la spate» (Solnedgangen er bare soloppgangen sett bakfra). Målet er å finne hverandre i et annet liv, der de kan lære å bli lykkelige og beundre «câte două răsărituri pe zi» (to soloppganger om dagen). Teksten har en leken, nesten sta optimisme: Uansett hvor mange milliarder mennesker som finnes i verden, stoler han blindt på at sjelen bare har ett språk, og at de vil kjenne hverandre igjen.