Nimănui betyr 'ingens' eller 'til ingen'. Det er en genitivsform av 'nimeni' (ingen), og brukes for å uttrykke eierskap eller tilhørighet til ingen.
I denne sangen synger Irina Rimes: "Tu eşti al tuturor / Eu sunt / Eu sunt a nimănui" (Du tilhører alle / Jeg er / Jeg tilhører ingen). Dette ordet fanger følelsen av ensomhet og mangel på tilhørighet, noe som er et sentralt tema i sangen.
Har du noen gang vært så oppslukt av feil person at du sakte mister deg selv? Irina Rimes setter ord på akkurat det her. Hun merker at hun begynner å overta personligheten og kynismen til den hun elsker: «Încep să fiu ca tine» [Jeg begynner å bli som deg], og hater at han alltid later til å ha rett mens hun selv føler seg mislykket. Kontrasten treffer hardt i refrenget med linjen «Tu eşti al tuturor / Eu sunt a nimănui» [Du tilhører alle, jeg tilhører ingen]. Han er tilgjengelig for hele verden, mens hun sitter fullstendig isolert tilbake.
Det herlige med teksten er likevel hvor direkte hun er om sin egen verdi midt i frustrasjonen. Hun spør rett ut: «De ce mă duc pe minus / Când eu sunt minunată» [Hvorfor går jeg i minus når jeg er fantastisk?]. Hun vet godt at andre vil ha henne («mă vor toți bărbații» [alle menn vil ha meg]), men hun klarer likevel ikke å gi slipp på denne ene personen. Til slutt innser hun at den største faren ikke er ham, men hva hun selv er i ferd med å bli: «Eu mă tem de mine» [Jeg frykter meg selv].